Kosthold har stor betydning for barns helse

Stadig flere har begynt å stille spørsmålstegn til om maten vi spiser har god nok kvalitet, om den er fremstilt på en forsvarlig måte, og hva den gjør med oss fysisk og psykisk. 

Fra råvarene kommer inn på fabrikken, til forbrukerne møter det i tiltalende emballasje i butikken, har det skjedd en hel masse som vi ikke har kontroll over. Jo mer en vare tilsettes sukker, salt, hvete og raffinerte vegetabilske oljer etc, jo billigere kan produsenten selge varen. I tillegg tilsettes maten hjelpestoffer som på ulikt vis skal bidra til å gi produktet bedre smak, holdbarhet og utseende. I mange varer er det ikke mye igjen av den opprinnelige råvaren.

Ifølge NOVA-klassifiseringen er definisjonen på ultraprosesserte matvarer:
matvarer som er blitt endret i så stor grad at de har mistet sitt helsefremmende potensial.

Ultraprosesserte matvarer gjenkjenner du ved å lese bak på ingredienslisten, der finner du at de i stor grad er satt sammen av ingredienser, og ikke av råvarer. Sukker og vegetabilske oljer er ofte blant de første ingrediensene og utgjør dermed en stor del av produktet. 

Ingredienser man vanligvis ikke bruker på eget kjøkken (for eksempel hydrolysert protein, protein isolat, gluten, kasein, myse, fruktose- eller glukosesirup, fruktjuicekonsentrat, invertsukker, maltodekstrin, dekstrose, laktose, løselige fibre eller hydrogenert olje) er sikre tegn på at produktet er ultraprosessert.

Stoffer som er tilsatt for å erstatte råvarer, eller for å forbedre smak, konsistens eller utseende i det ferdige produktet (aromastoffer, smaksforsterkere, emulgatorer, fortykningsmidler og søtstoffer) er også sikre indikatorer.

Høyt inntak av slik mat er koblet til en rekke helseproblemer, som fedme, metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdommer, tarmsykdommer, høyt blodtrykk, metabolsk syndrom, depresjon, flere typer kreft samt økt total dødelighet.

Etter å ha sett på data fra 23 000 kvinner som deltok i mor- og barnundersøkelsen, kan forskere ved Folkehelseinstituttet konkludere med at usunn mat kan gi barn psykiske plager, og kan også gi større risiko for adferdsproblemer.


Allergi og intoleranse

Når man reagerer fysisk eller psykisk på en matvare, så er det kroppen som prøver å fortelle oss at vi gjør noe feil - det beste er da å lytte til, og stole på sin egen kropp. Man har sjelden noe å tape på å gjøre justeringer på kostholdet.

Dersom du tenker at barnet ditt har reaksjoner på mat, kan det være nødvendig å ta en allergi/intoleransetest. Alternativt kan man selv sjekke hvilke matvarer som skaper problemer, ved at du i første omgang fjerner korn og melk. Du bør sette av minst en måned.

Alle matvarer kan forårsake allergi eller intoleranse, men noen få matvarer forårsaker de aller fleste reaksjonene. Blant barn er reaksjon på melk og gluten vanligst. Andre matvarer det er vanlig å reagere på er; egg, peanøtter, nøtter, soya, fisk, skalldyr og skjell.

Selv om man reagerer på en matvare, betyr ikke det at det er denne matvaren i seg selv som er problemet. Årsaken kan ligge i tarmen, og da er det matvarene som ødelegger tarmen man må fjerne - dette igjen kan gjøre at «matintoleransene» forsvinner.


Symptomer som kan oppstå ved matvareintoleranse

• elveblest
• diaré
• oppkast
• magesmerter
• sure oppstøt
• astma
• hudproblemer
• hodepine
• eksem
• angst
• depresjon
• konsentrasjonsvansker
• adferdsproblemer
• tretthet
• muskel og leddsmerter
• fedme
• oppblåsthet
• gjentagende øre, nese eller hals betennelser
• dårlig immunforsvar

Et næringsrikt kosthold for kropp og sinn

For at vi skal fungere best mulig må vi få det beste drivstoffet, gjennom et sunt og næringsrikt kosthold. Et sunt kosthold består av en variasjon av rene råvarer som kjøtt, fisk, fugl av god kvalitet, egg, grønnsaker i sesong i alle regnbuens farger, frukt, bær og gode kilder til fett, som kaldpressede oljer, avokado, og nøtter.

I tillegg til å optimalisere kostholdet er det lurt å unngå stress, sove nok og være i bevegelse.

Kilder:
paljabekk.com
sykepleien.no
helsenorge.no
aftenposten.no